Beskatning av utbytte

For selskapsaksjonærer vil fritaksmetoden som hovedregel gjelde. Selskap som kommer inn under fritaksmetoden slipper i utgangspunktet å betale skatt av utbytte som i henhold til aksjelovens bestemmelser, er lovlig utdelt. Et beløp tilsvarende 3% av utbyttebeløpet vil likevel komme til beskatning. Utbytte som ikke kommer inn under fritaksmetoden kommer til beskatning med ordinær skattesats (uten oppjustering) i det året utbyttet blir vedtatt av generalforsamlingen.

Det skatterettslige utbyttebegrep

Som utbytte etter skattelovgivningen anses som hovedregel enhver fordel ved hel eller delvis vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri overføring til aksjonærens ektefelle eller til personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.

Som utbytte etter skattelovgivningen anses også lån eller sikkerhetsstillelse som f.o.m. 7. oktober 2015 ytes fra aksjeselskap til personlig aksjonær etter reglene i Skatteloven § 10-11 fjerde ledd til sjette ledd.

Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses ikke som utbytte. Det samme gjelder utbetalinger i forbindelse med likvidasjon av selskapet mv.

Generelt om skatteplikten

Utbytte regnes i utgangspunktet som skattepliktig inntekt og inngår i alminnelig inntekt med det beløpet som er vedtatt skal utbetales det enkelte år, eller, dersom de formelle reglene ikke er fulgt, faktisk er utbetalt. Det er uten betydning for selve skatteplikten om utbyttet skriver seg fra skattepliktig eller skattefri inntekt, bare tilfaller enkelte aksjonærer eller er strid med aksjelovens bestemmelser.

Personlige aksjonærer

For personlige skattytere skal beskatningen av utbytte begrenses av reglene om skjermingsfradrag. Disse reglene innebærer at det bare er utbytte ut over en skjermet normalavkastning som er skattepliktig. For personlig aksjonær skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming oppjusteres, les mer nedenfor.

Selskapsaksjonærer

Det utdelende selskapet har ikke fradragsrett for utdeling av utbytte. For å unngå kjedebeskatning, er det for visse selskaper omfattende fritak fra skatteplikten for utbytte som er lovlig utdelt etter selskapsrettslige regler (fritaksmetoden). For nærmere informasjon om disse reglene, se Fritaksmetoden .

Generelt om aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen innebærer at aksjeutbytte og gevinster som overstiger en risikofri kapitalplassering blir beskattet som alminnelig inntekt på personlige aksjonærers hånd. Utbytte som ligger innenfor avkastningen av en risikofri alternativ investering blir skjermet gjennom et skjermingsfradrag. Ubenyttet skjerming kan fremføres og fradras i utbytte på samme aksje senere år. Ubenyttet skjerming kan også tillegges neste års skjermingsgrunnlag. Ved realisasjon av aksjen kan ubenyttet skjerming fradras i eventuell gevinst. Aksjonærmodellen medfører at det blir dobbelt viktig for en aksjonær å holde rede på en aksjes inngangsverdi i og med at den får betydning ikke bare for gevinst-/tapsberegning ved salg, men også for den løpende beskatning av utbytter fra selskapet.

Skjermingsfradrag

For hvert år skal det beregnes et skjermingsfradrag for den enkelte aksje. Grunnlaget for beskatningen av utbyttet fremkommer etter at det er gjort fradrag for skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget fremkommer ved at aksjens skjermingsgrunnlag multipliseres med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet. Skjermingsgrunnlaget utgjør aksjens inngangsverdi tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Inngangsverdien fastsettes ved fastsettingen for det inntektsåret aksjene erverves. Her finner du en kalkulator for å beregne ditt skjermingsfradrag.

Tidspunkt for beskatningen

Aksjeutbytte som besluttes utdelt av generalforsamlingen, anses innvunnet på tidspunktet for generalforsamlingens vedtak. Utbytte som besluttes utdelt av styret etter fullmakt, innvinnes når styret treffer beslutningen om utbytte. Innvinningstidspunktet er avgjørende for hvilket inntektsår en inntekt kommer til beskatning. Dette følger av hovedregelen om tidfesting i Skatteloven § 14-2, og gjelder uavhengig av når utbyttet faktisk blir utbetalt.

Oppjustering med 1,44 for 2021 (for 2020: det samme)

Fra og med 2016 skal skattepliktig utbytte til personlige aksjonærer, etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres. Dette følger av Skatteloven § 10-11 første ledd. Utbytte og andre eierinntekter skal oppjusteres med en faktor på 1,44 for 2021 (for 2020: det samme). Den effektive skattesatsen for 2021 blir dermed 31,68 % (for 2020: det samme) . Oppjusteringen skjer ved skatteberegningen.

Selskapsaksjonærer

Utbytte regnes i utgangspunktet som skattepliktig inntekt også for selskapsaksjonærer.

For selskapsaksjonærer vil fritaksmetoden som hovedregel gjelde. Selskap som kommer inn under fritaksmetoden slipper i utgangspunktet å betale skatt av utbytte som i henhold til aksjelovens bestemmelser, er lovlig utdelt.

Et beløp tilsvarende 3% av utbyttebeløpet vil likevel komme til beskatning. Treprosentregelen skal ikke brukes på utbytte i skattekonsern (mer enn 90 % eierinteresse). Det samme gjelder for utbytte fra og til tilsvarende selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS.

Utbytte som ikke kommer inn under fritaksmetoden kommer til beskatning med ordinær skattesats (uten oppjustering) i det året utbyttet blir vedtatt av generalforsamlingen.

Aksjonærens oppgaveplikt

Selskapsaksjonærer skal levere skjemaet Gevinst, tap, utbytte på aksjer og andre finansielle produkter (kun for selskap) 2019 (RF-1359) dersom de har skattepliktige inntekter. Skjemaet leveres som vedlegg til skattemeldingen.

Personlig aksjonær skal må selv fylle ut skjemaet Gevinst, tap, utbytte og formue på aksjer og andre finansielle produkter 2019 (RF-1159) som vedlegg til skattemeldingen hvis det er realisert aksjer mv. i norske selskaper og dette ikke kommer frem av skjemaet "Aksjeoppgaven" (RF-1088). Det samme gjelder for utenlandske aksjer.

Kilde: Sticos