Regjeringen Støre presenterte mandag 7. oktober 2024 sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
Budsjettet inneholder som ventet begrensede endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, de viktigste synes å være at regjeringen legger bort den såkalte «monsterskatten», dvs skatt på privat bruk av visse eiendeler i selskaper, enkelte endringer i exit-beskatningen, innføring av skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, samt redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp.
I det følgende går vi igjennom de viktigste forslagene i statsbudsjettet for 2025.
Endringer i exit-beskatningen
Regjeringen lanserte i mars 2024 et forslag om en exit-skatt for personer som flytter utenlands med store urealiserte gevinster. I regjeringens forslag til statsbudsjettet 2025 kommer det fram at regjeringen vil endre på hvordan skatten er utformet.
Beløpsgrensen for å omfattes av skatten økes fra 500 000 kroner til NOK 3m, og beløpet gjøres om til et bunnfradrag. Det foreslås også en nedre grense på NOK 100.000 for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer til en mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
Forslaget innebærer videre at retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskatten begrenses til 12 år. Skattyter kan innenfor dette alternativet velge umiddelbar betaling, rentefrie betalingsrater over 12 år eller betaling ved utløpet av 12-årstfristen med tillegg av renter. En betydelig innskjerping i exit-skatten er også at skatten må betales i takt med utbytteutdelinger. Dette innebærer en innstramming sett i forhold til tidligere regler.
En vesentlig endring ift tidligere er at exit-skatten ikke uten videre må betales hvis den utflyttede dør. Dersom arvingene er bosatt i Norge, vil skatten bortfalle.
Virkningstidspunktet er i utgangspunktet 20. mars 2024, men for enkelte av endringene - blant annet at skatt skal betales ved utdelinger – vil virkningstidspunktet være 7. oktober 2024.
Skatt på utlendingers inntekt i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Finansdepartementet sendte 2. april 2024 et forslag på høring om å innføre skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, samt dertil knyttet virksomhet og arbeid.
I høringsnotatet ble det også foreslått å innføre skatteplikt for utlendingers arbeidsinntekter i tilknytning til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering, samt enkelte andre mindre regelendringer og justeringer. I tillegg ble det i høringsnotatet foreslått å innføre skatteplikt for utlendingers formue knyttet til slik virksomhetsutøvelse i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.
Regjeringen foreslår ifm statsbudsjettet for 2025 at det innføres skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter (dvs dyrearter som, når de kan høstes, sitter fast på havbunnen (f. eks muslinger), eller som ikke kan bevege seg uten stadig kontakt med havbunnen) på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.
Departementet foreslår videre en ny hjemmel for skattlegging av utlendingers arbeidsinntekt knyttet til mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Dette medfører også enkelte forslag til justeringer i øvrig skatte- og trygdelovgivning.
Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Regjeringen dropper særregler om skatt på privat forbruk i selskap
Regjeringen har tidligere varslet at man ville innføre sjablonregler for beskatning av privat forbruk av bolig, hytte, båt, fly mv som var eid av selskaper. Forslaget har vært sterkt kritisert, gjerne omtalt som «monsterskatten». I praksis innebar skatten slik den tidligere har vært presentert en slags «stoppregel» for å hindre eie av eiendeler egnet for privat bruk i aksjeselskaper. Regjeringen ser imidlertid ut til å ha snudd i spørsmålet om innføring av en slik skatt, og skriver i forslag til statsbudsjett at: «Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå».
Vi synes regjeringens valg er fornuftig. Dagens regler er harde nok til å begrense tilfellene av private eiendeler i selskap. I dag skattlegges både selskapet for «uttak» av verdier og aksjonær får utbytteskatt ved bruk av denne typen eiendeler eid av selskaper.
Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper – utvidelse av særreglenes virkeområde
For visse oppstarts- og vekstselskaper gjelder det særskilte opsjonsregler ved at skatt betales først når aksjene realiseres, og ikke allerede ved innløsning av opsjonene til aksjer (som ellers er lovens hovedregel). I tillegg beskattes gevinst som ren aksjebeskatning og ikke lønnsbeskatning med dertil hørende arbeidsgiveravgift.
Departementet foreslår at ordningen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk (tidligere 50 årsverk) eller færre og en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere (tidligere NOK 80m). Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var NOK 80m eller mindre, videreføres.
Endringene kan gjennomføres av Finansdepartementet i forskrift, men må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis den gis etter den datoen.
Ekstra arbeidsgiveravgift på høye inntekter bortfaller
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Fra og med 2024 ble innslagspunktet hevet til NOK 850 000. Den ekstra arbeidsgiveravgiften foreslås avviklet fra 1.1.2025. Dette er i tråd med hva som tidligere har vært varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2024.
Naturressursskatten for vannkraft - satsøkning
Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/ kWh. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2025. Naturressursskatt kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatt, og innebærer i praksis en overføring fra staten til de kommunene hvor kraftanleggene ligger. Forslaget skal derfor ikke innebære noen økt skattebelastning for kraftprodusentene, forutsatt tilstrekkelig skattegrunnlag for overskuddsskatten.
Landbasert vindkraft – Presisering av beregningen av skattemessig avskrivning for historiske investeringer
Ved inntreden i grunnrenteregimet skal avskrivningsgrunnlaget for historiske investeringer i vindkraftproduksjon multipliseres med 1,4. Oppjusteringen kan likevel ikke overstige 85 % av den samlede anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Etter oppjusteringen skal avskrivningsgrunnlaget etter avskrives med like store årlige beløp over fem år.
Nylig anskaffede driftsmidler kan imidlertid ha samlet gjenstående avskrivningsgrunnlag før oppjustering som overstiger 85 % av anskaffelsesverdien. Dagens regler kan derfor lede til en utilsiktet reduksjon i avskrivningsgrunnlaget for slike driftsmidler ift hva de ville fått uten oppjusteringsregelen.
Departementet foreslår derfor å presisere lovteksten slik at oppjusteringen blir valgfri. Nylig anskaffede driftsmidler, der samlet gjenstående avskrivningsgrunnlag før oppjustering overstiger 85 % av anskaffelsesverdien, vil da etter skattyters valg kunne beholde gjenstående avskrivningsgrunnlag.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Grunnrenteskatt - Kontraktsunntaket for standardiserte fastprisavtaler videreføres
I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk. Unntaket innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris (forutsatt inngått på nærmere definerte vilkår) istedenfor spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.
Regjeringen foreslår å videreføre unntaket. Dette innebærer at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.
Varslet utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet har regjeringen gitt uttrykk for at man vil sende ut et forslag om utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Regjeringen skriver at ordningen er ment å lette på situasjonen for selskapseiere som må betale formuesskatt uten at det er god likviditet i selskapet. Utsatt formuesskatt skal fremføres med «en rente på markedsvilkår». Regjeringen tar sikte på at ordningen skal ha virkning for inntektsåret 2026, og et høringsnotat bør derfor kunne ventes i løpet av første halvår av 2025.
Satsendringer personbeskatning
For personbeskatningen er det stort sett foreslått begrensede endringer. En reduksjon i trygdeavgiften med 0,1 %, motsvares i en økning av skattesatsen i de tre øverste trinnene i trinnskatten med 0,1 %, slik at høyeste marginale skattesats (eks arbeidsgiveravgift) fortsatt vil være 47,4 % (uten arbeidsgiveravgift). Personfradraget foreslås øket fra kr 79.600 til kr 88.250.
Mindre beløpsendringer i formuesskatten
Det foreslås kun små endringer i formuesskatten for 2025. Regjeringen foreslår å heve bunnfradraget fra NOK 1,7m til NOK 1,76m (NOK 3,52m for ektepar). Videre er det foreslått at innslagspunktet for trinn 2, som i dag er på NOK 20m, heves til NOK 20,7m.
Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp til 15 %. Dette forventes å gjøre vann- og avløpstjenester anslagsvis 8 % rimeligere for sluttbrukerne. Bakgrunnen for forslaget er at man forventer at gebyrer for vann og avløp vil øke, blant annet som følge av behov for store utbygginger, og nye krav til rensing. Reduksjonen i merverdiavgiftssats tar sikte på til en viss grad å motvirke dette.
